P-12 Hva er viktigst for overordnet studenttilfredshet? Analyser av HiOA-studentenes svar i Studiebarometeret 2016

Lenke til presentasjonen

Bjørn Ervik, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Ervik er seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo og Akershus, studieavdeling, seksjon for analyse og kvalitetsarbeid. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til datainnsamling, analyser og rapportering av student- og kandidatundersøkelser. Ervik er Dr.polit. i statsvitenskap fra UiO (2013) og cand.philol.-grad med hovedfag i idehistorie (1993).

Oppsummering
Rapporten søker å bidra til en metodikk for hvordan studieprogrammer kan jobbe systematisk med å styrke overordnet tilfredshet hos egne studenter. Overordnet studenttilfredshet er operasjonalisert ved to variabler som er høyt korrelert: Tilfredshet med studieprogrammet og tilfredshet med opplevd læringsutbytte. Regresjonsanalyser avdekker hvilke innsatsfaktorer som har signifikant effekt på overordnet tilfredshet.

Sammendrag (Abstract)
Analysene indikerer at undervisning og veiledning er det viktigste av fire kvalitetsområder som undersøkes i rapporten. Undervisning og veiledning har størst estimert effekt på både tilfredshet med studieprogrammet og tilfredshet med opplevd læringsutbytte. Blant enkeltindikatorene på dette området, peker analysene særlig på god faglig veiledning og engasjerende undervisning. Det har også effekt at studentene opplever at undervisningen dekker lærestoffet godt.

De faglige ansattes forventninger er et nytt kvalitetsområde som kom inn i Studiebarometeret i 2016. I analysene finner vi at dette er det nest viktigste for overordnet studenttilfredshet. De faglige ansattes forventninger måles ved fire enkeltindikatorer som alle har effekt på opplevd læringsutbytte. Kun to av dem har effekt på tilfredshet med studieprogrammet. De to indikatorene som har tydelig effekt på begge er at «faglige ansatte stiller klare forventninger til meg som student» og «har høye faglige ambisjoner på studentenes vegne». De to som har effekt på læringsutbytte, men ikke på tilfredshet med studieprogrammet, er at «faglige ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter» og «… forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter».

Kvalitetsområdet studie- og læringsmiljø synes i vårt materiale å være den tredje viktigste faktoren for overordnet studenttilfredshet. Selv om den estimerte effekten av studie- og læringsmiljø er noe svakere enn den vi finner for kvalitetsområdene undervisning og veiledning og faglige ansattes forventninger, er den ikke ubetydelig. Studie- og læringsmiljø er det kvalitetsområdet som inneholder flest enkeltindikatorer. Den viktigste enkeltindikatoren synes å være tilfredshet med miljøet mellom studenter og faglige ansatte på studieprogrammet. Videre følger først tilfredshet med det faglige miljøet blant studentene og deretter tilfredshet med studieadministrasjon og informasjon. Sistnevnte har mest å si for tilfredsheten med studieprogrammet og mindre for tilfredshet med læringsutbytte. Indikatorene tilfredshet med utstyr og hjelpemidler i undervisningen og IKT-tjenester har også klar effekt. Indikatoren bibliotek og bibliotekstjenester har en viss effekt på læringsutbytte, men ikke på tilfredshet med studieprogrammet. Derimot finner vi ingen effekt av hverken tilfredshet med det sosiale miljøet mellom studentene eller tilfredshet med lokaler for undervisning.

Det fjerde og siste kvalitetsområdet som behandles i undersøkelsen er studentmedvirkning. Vi finner at studentmedvirkning har beskjeden effekt på tilfredshet med læringsutbytte, men noe effekt på tilfredshet med studieprogrammet. Dette er således også viktig på et mer overordnet nivå i studiehverdagen. Studentmedvirkning måles ved de tre indikatorene tilfredshet med a) mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet, b) hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp og c) det lokale studentdemokratiet. Selv om studentmedvirkning ikke fremstår i analysene som et like sentralt kvalitetsområde som de tre andre områdene finner vi regresjonsmodeller med kun indikatorene for studentmedvirkning, at alle tre har klar og signifikant effekt på overordnet tilfredshet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hopp til verktøylinje