Bibliotek som soial arena og møteplass for nye studenter

Skrevet av Ingunn Rødland, Bibliotek for realfag, Universitetsbiblioteket i Bergen

Det har lenge vært kjent at hvordan studenter mestrer første semester og studieår er viktig med tanke på om de gjennomfører et planlagt studium.  Flere studier har vist at en opplevelse av tilhørighet til studiemiljøet ofte kan være en avgjørende faktor for gjennomføring (Tinto, 1988, Slaten et al., 2016). En mye brukt definisjon på skoletilhørighet er den av Goodnow og Grady; i hvilken grad studentene føler seg personlig akseptert, respektert, inkludert og støttet av andre i skolens sosiale miljø (Goodenow, 1993). Selv om dette har vært kjent lenge, er det fortsatt en utfordring for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge at en god del av studentene dropper ut med nettopp manglende trivsel som begrunnelse (Nedregård, 2011). I Norge kan dette også skyldes at det de siste årene har vært en markant økning av andelen unge mennesker som starter høyere utdanning. Man har derfor kanskje en større bredde i bakgrunn for de som begynner. Tidligere studier har vist at studenter fra familier som ikke selv har tradisjon for høyere utdanning, har en større sjanse for å falle fra (Ekren, 2014, Kuperminc et al., 2008).

De aller fleste høyere utdanningsinstitusjoner har biblioteklokaler som er tilgjengelig for studenter. Universitets- og høgskolebibliotekenes oppgave har ofte blitt beskrevet som å primært gi informasjons- og dokumentasjonstjenester til den forskning og undervisning som er foregår ved institusjonen. Fordi det har vært viktig at veien til bøker og tidsskrifter for ansatte og studenter ikke skulle være for lang, har biblioteket ofte en sentral beliggenhet på campus. I tillegg til å være et sted for oppbevaring og tilgang til litterære kilder, har biblioteket også alltid hatt en sosial rolle ved å tiltrekke seg personer fra ulike fagdisipliner, og dermed være en møteplass for disse. Det var først i andre del av 20. århundre, da man hadde en eksplosjonslignende økning i mengden publisert faglitterært materiale, at biblioteket fikk et nesten ensidig fokus på innkjøp og lagring av trykt materiale (Montgomery and Miller, 2011). Går man lengre tilbake i tid var biblioteket sentral som intellektuell møteplass, noe design og arkitektur kan vitne om (Demas, 2005). I dag, etter hvert som mange av de tradisjonelle bibliotektjenestene er gått over til elektroniske tjenester, er det fysiske biblioteket først og fremst benyttet av studenter. Ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for realfag, er det først og fremst bachelorstudenter og utenlandske studenter som er ved institusjonen en kortere periode, som benytter lokalene (Landøy, 2017). Det skyldes nok i hovedsak at denne gruppen ikke er tildelt andre arbeidsplasser ved fakultetet, og at mye av pensumlitteratur i form av lærebøker, fremdeles bare foreligger som trykt materiale.

Med boken The great good place introduserer sosiologen Ray Oldenburg begrepet «det tredje stedet» (Oldenburg, 1999). Et sted som ikke er hjemme, ikke er jobb, men et annet sosialt sted man oppsøker frivillig. Han mener at slike steder er viktige for samfunn med tanke på blant annet samfunnstilhørighet, demokrati og samfunnsengasjement. Han argumenterer blant annet med viktigheten av at man slike steder kan interagere med mennesker fra andre sosiale lag, med andre politiske ståsteder og med andre interesser enn de man har i sin nærmeste omgangskrets, og at man dermed kan få en bedre samfunnsforståelse. Han sier også at slike steder er viktige for enkeltindivider; den avslappende atmosfæren og de åpne samtalene ved slike «tredje steder», tilfredsstiller brukerens behov for menneskelig kontakt og tilhørighet.  Man føler trygghet ved å se kjente fjes, samtidig som man blir utfordret ved møte med nye mennesker (Oldenburg, 1999).

Det har vært undersøkt om biblioteket kan ha i en slik rolle som et tredje sted på universitetscampuser (Montgomery and Miller, 2011). I biblioteket har studenter mulighet til å møte medstudenter og ansatte ved institusjonen. Her kan de treffe andre som befinner seg på ulike steder i studieforløpet, ofte fra ulike fagdisipliner, og som har en annen bakgrunn enn den de selv har. Studenter som oppholder seg slike steder, vil ha større sjanse for å komme i snakk med andre og dermed skape seg et nettverk og en tilhørighet til utdanninginstitusjonen sin. I motsetning til en del andre typiske møteplasser for studenter, vil mange oppleve at det er en lav terskel for å besøke biblioteket. Her vil det ikke være noen forventing om at man aktivt tar del i sosiale aktiviteter, og det er sted mange også føler at de kan oppsøke alene. Selv uten å delta i samtaler med andre, vil en del likevel føle et bånd til andre kjente fjes, blant annet ved at de selv opplever seg gjenkjent og anerkjent som en del av gruppen som bruker biblioteket. For noen kan dette være nok til å gi en følelse av å være en del av et felleskap, og dermed gi en tilhørighet (Demas, 2005).  I følge Oldenburg er det likevel samtalen med andre som utgjør selve fundamentet for et slikt «tredje sted». Skal biblioteket fungere som et tredje sted må man dermed tilrettelegge for at folk kan snakke sammen. Det er gjerne det stikk motsatt av hvordan man tradisjonelt sett tenker et bibliotek, og man kan fort tenke at dette er i konflikt med biblioteket som et sted for stille lesing og egenrefleksjon, noe som også er høyt verdsatte aktiviteter ved bibliotekene. Samtidig er det slik at universitetspedagogikken i dag har skiftet fokus fra nesten bare forelesninger med en foreleser og en pensumslite som informasjonskilde og studentene til rene mottakere, til at studentene mer skal jobbe aktivt med informasjon, gjerne i form av gruppearbeid og presentasjoner. Selv om de stille arbeidsplassene på biblioteket fortsatt er populære, merker vi tydelig en økt etterspørsel etter gruppearbeidsplasser. Et biblioteklokale tilpasset dagens studenter bør derfor innredes slikt at det rom for alle disse aktivitetene. Oldenburg oppgir videre tre parametere som han menter må inngå på et slikt tredje sted for at det skal kunne bli nettopp det; enkelt tilkomst, tilgang til mat og drikke, og et inviterende og avslappende design (Oldenburg, 1997). Mange av dagens bibliotek innfrir disse kravene. I en brukerundersøkelse gjort ved Universitetsbiblioteket i Bergen våren 2017 rapporterer de studentene som bruker biblioteket at de trives veldig godt (Landøy, 2017). Studenter har gitt uttrykk for at i biblioteket får de følelsen av å være del av noe større en seg selv; som del av et universitet og en fagdisiplin, men også som del av lang akademisk tradisjons og historie.  Selv om vi får veldig gode tilbakemeldinger ser vi at det bare en mindre del av den totale studentmassen som oppsøker våre lokaler. Vi mener vi har potensial til å bidra til trivsel og suksess på campus for langt flere studenter enn det vi gjør i dag. Vi mener at et tettere samarbeid med studieadministrasjon og vitenskapelig ansatte er viktig for å nå det målet. Blant annet kunne man lagt flere faglige arrangementer til biblioteklokalene. Det kunne også vært hensiktsmessig å arrangere diverse studiemestrings kurs i våre lokaler. Mange bibliotek har selv en del slike kurs, som for eksempel kurs i informasjonskompetanse, kurs akademisk skriving og siteringsteknikker. Men her kunne man potensielt ha en god synergieffekt ved at andre aktører som for eksempel studentsamskipnader, brukte biblioteklokaler til noen av sine aktiviteter.

Referanser

  • DEMAS, S. 2005. From the ashes of Alexandria. Library as place: rethinking roles, rethinking space, 25.
  • EKREN, E. 2014. Sosial reproduksjon av utdanning. Samfunnsspeilet.
  • GOODENOW, C. 1993. The psychological sense of school membership among adolescents: Scale development and educational correlates. Psychology in the Schools, 30, 79-90.
  • KUPERMINC, G. P., DARNELL, A. J. & ALVAREZ-JIMENEZ, A. 2008. Parent involvement in the academic adjustment of Latino middle and high school youth: Teacher expectations and school belonging as mediators. Journal of Adolescence, 31, 469-483.
  • LANDØY, A. 2017. Brukerundersøkelse 2017.
  • MONTGOMERY, S. E. & MILLER, J. 2011. The Third Place: The Library as Collaborative and Community Space in a Time of Fiscal Restraint. College & Undergraduate Libraries, 18, 228-238.
  • NEDREGÅRD, T. 2011. Studentenes helse og trivselsundersøkelse : SHoT 2014. TNS Gallup; SiB, SiO og SiT.
  • OLDENBURG, R. 1997. Making college a great place to talk. The best of planning for higher education, 90-94.
  • OLDENBURG, R. 1999. The great good place: cafés, coffee shops, bookstores, bars, hair salons, and other hangouts at the heart of a community, New York, Marlowe.
  • SLATEN, C. D., FERGUSON, J. K., ALLEN, K.-A., BRODRICK, D.-V. & WATERS, L. 2016. School Belonging: A Review of the History, Current Trends, and Future Directions. The Educational and Developmental Psychologist, 33, 1-15.
  • TINTO, V. 1988. Stages of student departure: Reflections on the longitudinal character of student leaving. The Journal of Higher Education, 59, 438-455

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hopp til verktøylinje