Få organisasjonen med 15. – 16. juni 2017


På det tredje arbeidsseminaret møttes vi som trenger eller har innspill til hvordan man kan få med de øvrige ansatte og studentene ved lærestedet/samskipnaden, fakultet/avdeling, institutt eller studieprogram. Vi drøftet hvilke utfordringer vi har med å forstå problemstillingene, hvordan vi samhandler, hvordan ulike grupper definerer sin rolle osv. Vi så nærmere på ulike eksempler på tiltak som møter utfordringene og løftet frem tanker og ideer som bidrar til at flere studenter kan lykkes med studiene sine.

FORKURS: Stigemodell Last ned PDF her

DEL 1: PÅSTAND OM FRAFALL
Det største hinderet i frafallsarbeidet er at det eksisterer en del kollektive misforståelser, kall dem gjerne myter, som etter hvert har fått etablert seg som sannheter og unnskyldninger for manglende eller feil handlinger. Slike «sannheter» kan ha ulik grad av realitet i seg, noe som styrker dem over tid. Følgende påstander er noen av de som dukker opp med ulik styrke:

  • Hadde vi fått bedre studenter ville ikke frafallet vært så stort
  • Det er bare de faglig svake studentene som slutter, redusert frafall medfører bare at man «redder» noen flere av de svakeste studentene
  • Skolen gjør en dårlig jobb. Det er skolen som må bli bedre
  • Mye av frafallet skyldes at studentene ikke hadde planer om å studere mer, eller de tar noen studiepoeng mens de venter på å komme inn på andre lukkede studier
  • Mye av frafallet skyldes at studentene hadde valgt feil studium, og det er bra at ungdom som har valgt feil kan få en dytt til å gjøre det de egentlig duger til
  • Bare studier med høye frafallstall trenger å jobbe med frafall
  • Er frafall et problem, er det studentenes problem
  • Det er lite som kan gjøres for å redusere frafallet
  • Lærestedet gjør allerede det som kan gjøres

Hvilke av disse påstandene står sterkest? Hva er fakta? Hva svarer man på disse påstandene?

Les mer:
Cuseo, J. & Farnum, T. (2011) Seven myths about student retention. Teresa Farnum and Associates, Inc.(TFA), Austin, TX.  Accessed, 7(7), 2011.
Sæthre, H. Å. (2014) Kapittel 1. i boken Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes. Bergen: @haas1 – forlag

Innlegg 1.1:
Helge Sigurd Hansen (UiO) Hva viser tallene?
Lenke til presentasjonen (For å se kommentarene til presentasjonen, trykk på snakkeboble i venstre hjørne)

Innlegg 1.2:
Harald Åge Sæthre (UiB) Refleksjoner over påstandene om frafall
Lenke til presentasjonen

Sæthre gikk i gjennom de viktigste diskusjonene rundt påstandene fra kapitel 1 i boken han har skrevet.

DEL 2: KICK OFF – HVORDAN KOMMER MAN I GANG?

Hvordan starter man opp arbeidet med å tilrettelegge for at studentene skal lykkes? Hvordan får man med seg sentrale ansatte til å gjøre nødvendige tiltak? I denne delen presenteres  konkrete eksempler på hva noen har gjort for å lykkes , og noen med ikke så stort hell.

Innlegg 2.1:
Kristine Lysnes (UiB) Få organisasjonen med – et eksempel fra Matematisk Institutt, UiB
Lenke til presentasjonen

Hvordan kan vi få hele instituttet med på gode rekrutterings- og frafallstiltak? Hvordan kan vi gi alle, fra professor til student, eierskapsfølelse til et tiltak eller et prosjekt? Dette er ofte en stor utfordring ved alle slike tiltak. Høsten 2008 fikk Matematisk institutt på UiB midler fra Nasjonalt senter for realfag for å prøve ut tiltak mot frafall, etter i lengre tid å ha slitt med både dårlige opptakstall og gjennomføringstall. Vi hadde mange og gode ideer for hvordan pengene kunne brukes, men bestemte å først bruke en del midler og innsats på å kickstarte prosjektet med en instituttsamling der både ansatte og studenter var med.

Kristine Lysnes presenterte kort hvordan de fikk så å si alle ansatte til å stille opp på seminaret, og senere på programmøter og som mentor for studentene, samt generelle erfaringer fra dette prosjektet.

Innlegg 2.2:
Øystein Strømsnes (STUDENTSAMSKIPNADEN I NORD) Hvordan fikk vi med fakulteter, studentorganisasjon, markedsavdeling og studentsamskipnad?
Lenke til presentasjonen

Stikkord fra foredraget: felles opplæring og sosiale sammenkomster, utnytting av alle sine bakenforliggende årsaker til å delta i prosjektet, etablering av et felles forum, og sakte og kontinuerlig kulturbygging.

DEL 3: HVEM GJØR HVA? ROLLER – KOMPETANSE – SAMORDNING

Forskjellige grupper av ansatte og studenter vil kunne bidra på ulike måter i arbeidet mot frafall. Om det er vitenskapelig, teknisk eller studieadministrativt ansatte vil kunne variere fra lærested til lærested og avhenge av lærestedets målsetning og størrelse. I tillegg kommer ansatte ved samskipnadene og deres tilbud opp mot lærestedene. Hvem gjør hva? Hvilken kompetanse må de ulike aktørene ha og hvordan skal de tilegne seg denne? Hvordan samhandler man mellom ulike ansattgrupper, organisasjonsnivåer og organisasjoner?

Innlegg 3.1:
Stine Bergman Olsson (HSN) Hvordan skal ulike ansattgrupper og organisasjonsnivåer samarbeide for å få studentene til å lykkes?
Lenke til presentasjonen

Det ble gitt noen eksempler fra Høgskolen i Sørøst-Norge om utfordringer de står ovenfor og hvordan de ønsker å arbeide for å bli en «lærende organisasjon» som samarbeider tett for å få studentene til å lykkes og forhindre frafall.

Innlegg 3.2:
Eli Neshavn Høie (UiB) Hva er studieadministrasjonens rolle og hvordan kan denne utvikles?

Innlegg 3.3:
Harald Åge Sæthre (UiB) Hvem gjør hva i akademia?
Lenke til presentasjonen

Høyere utdanning er gått fra å være for de få til å bli for de mange.  Sektorene har vært gjennom flere reformer som berører utdanningsfeltet. Mye tyder imidlertid på at tankesettet fra det gamle universitetet med få studenter for hver lærer opprettholdes. Holdninger og tanker til rollene for ulike ansattegrupper og studenter ved lærestedene henger igjen.

Sæthre vil hevde at det er nødvendig å tenke spesialisering av oppgaver og gi alle ansattegrupper en mulighet til å bygge kompetanse på de oppgavene de skal ha ansvar for.  Han stiller spørsmål av typen:

Kan vi forvente at vitenskapelig ansatte skal være i front både i forskning, pedagogikk/didaktikk, ledelse, formidling og administrasjon.  Vi ser at det ofte er administrativt ansatte som driver endringen i hvordan lærestedene tilrettelegger rammene rundt studiene. Gir man denne gruppen tilstrekkelig kompetanse, armslag og utviklingsmuligheter? Er studentene klienter som trenger personlig hjelp eller ressurspersoner som kan og vil bidra til et bedre læringsmiljø?

DEL 4: ”DEN SKJULTE LÆREPLANEN» ELLER «THE HIDDEN CURRICULUM»

Jackson sitt studium fra 1968 ‘Life in Classrooms‘ er utgangspunktet for begrepet ”hidden curriculum”:
Bak et bilde på det offisielle universitetet lever det et underforstått og taust system. For å overleve og ha suksess på et universitet kreves ikke bare talent og evner, men også at man tar inn over seg skjulte regler og normer som gjelder.

Margolis, E. (Ed.) (2001) The hidden curriculum in higher education. New York: Routledge

Spissformulert kan man si det slik at fagmiljøene med sine normer og regler selekterer ut og former de studentene som ”overlever” og som seinere kan søke faste stillinger. Disse vil være viktige bærere av den korrekte ”koden” som bærerne i sin tur vil forme nye grupper av studenter etter.

Hva den skjulte læreplanen er synes imidlertid å variere fra fagmiljø til fagmiljø. I hvilken grad kjenner vi vår egen skjulte læreplan? Hvordan kan vi bli bedre kjent med disse reglene og normene? Er det mulig å endre «den skjulte læreplanen»?

Innlegg 4.1:
Oddfrid T. Kårstad Førland (UiB – bioCEED)  Nytt tankesett med SFU søknad
Lenke til presentasjonen

Innlegg 4.2:
Harald Åge Sæthre (UiB) Hva mener de faglig ansatte om utdanning og frafallsproblematikk?
Presentasjonen gikk ut pga tidligere avslutning av seminaret

Hva kreves for at de faglige ansatte vil gå inn, akseptere og helst bidra i endringsprosesser. Presentasjonen baseres på undersøkelser gjort ved UiB , NORD og HVL

Seminaret ble gjennomført med ca. 40 deltakere.
Spørsmål om seminaret kan rettes til Prosjektleder Harald Åge Sæthre

hre 

 

Hopp til verktøylinje